Jula varer helt til påske sier man, men i år var jeg ikke sikker på om jeg varte like lenge… og da påsken kom sto det saktens «EMPTY» i panna på meg… :P
Jeg er jo vant til dette her – at jeg av og til ikke varer… En annen som heller ikke varer så lenge er ME-søster Ann Jeanette. Hun har sydd luer o v e r t i d til inntekt for innsamlingsaksjonen MEandYou . Jeg har tidligere skrevet om MEandYou og Rituximabstudiet ved Haukeland Universitetssykehus , et studie som forhåpentligvis kan føre til at ME-syke varer leeeeeeeeeeeeenge!
Her er jeg da – med den nye lekre lua, sittende i go´stolen til Kjærligheten, i et lunt varmt hjørne – med go`buska på, usminket og matt, men slikt syns jo ikke når man har så fin lue! :) Nåvel – påsken kom og påsken gikk – og jeg lades sakte opp… a t det skal ta slik tid.
Jeg føler meg som en gammel bil som liksom står der med hjula i spagaten, med totalt flatt batteri – et dårlig sådant som det tar hundre år å lade opp – også varer det bare i 5 minutter før det må lades igjen :P Det skal sies at det hjalp da Kjærligheten påpekte at «bilen» i alle fall var en snerten sak… Nåvel – kjærlighet gjør blind vet man, men en får det litt artigere når en ikke tar det så alvorlig.
PS – nå er det ikke jeg som ligger der og tar en hvil altså… i tilfelle noen lurte veldig… ;)
♥
Må dere titte innom bloggen til fineste Ann Jeanette – LilleLabyrint – hun skriver så sart og nært om hvordan det kan være å leve med ME.
You might also like
Leave A Reply