«Fuglehotellet» var den første boken jeg leste av Tiger Garté – og blir definitivt ikke den siste. I rekken er dette forfatterens fjerde bok, og som han kan skrive! Handlingen foregår på hete sommerdager og jeg kan ikke tenke meg en bedre bok å lese – på nettopp hete sommerdager.
Historien er varm og sart, men også brutalt rå. Tor, en sytten år gammel gutt, går i bestefarens fotspor ved å ta sommerjobb ved det samme aluminiumsverket bestefaren arbeidet ved hele sitt virksomme liv. Det tøffe miljøet er ennå det samme, og det er på verket arbeidskameratene nevner et og annet som gjør at Tor begynner å lure på hva som egentlig hendte med bestefaren da han døde. Tors egne tanker driver han mot svarene… At historien bygger på forfatterens egne opplevelser gjør den bare sterkere, det er nydelig å se varmen og kjærligheten mellom et barnebarn og en bestefar som så tydelig er helten.
Skrivestilen fenger fra start og pirrer nysgjerrigheten på en så elegant måte at en tror en bare er vitebegjærlig… Pendlingen mellom historiene har et driv – og måten Garté avslutter kapitlene på gjør at jeg bare må lese videre. Måten han gir de ulike fortellerstemmene særegenhet, ja det er så lekkert håndtert at jeg lar meg imponere storveies!
Alt har flere lag – skrivestilen, historien, temaene, karakterene – «Fuglehotellet» er en slik bok jeg kommer til å lese flere ganger – for jeg er ganske så sikker på at jeg vil se flere nyanser for hver gang jeg leser den. Og hvorfor boken heter «Fuglehotellet» – oioioi, den tittelen er så riktig og så flott. Timingene er så presise! Svarene kommer akkurat når jeg vil ha dem, det er så befriende og tilfredsstillende.
Temaet selvmord – kunne fort gjort boken ensidig mørk. Personen som begikk selvmordet blir bare selvmordet, men ikke når Garté styrer pennen. Han viser hvor mye mer et menneske som ender sitt liv på den måten er – hvor mye liv som er levd og hvilke minner som kan få leve videre.
Jeg vet egentlig ikke hva jeg skal skrive for å få formidlet hvor knakende god jeg synes denne boken er. «Fuglehotellet» er en favoritt – en soleklar favoritt – og jeg kan ikke annet enn å anbefale den på det varmeste, den må leses – den må oppleves.
You might also like
7 Comments
Så flott du anmelder, Charlotte. Jeg prøvde å lese en bok forrige uke, men ender fremdeles opp med hodepine som varer i flere dager. Når jeg igjen kan lese bøker så skal denne stå høyt på lista. Takk for tipset! Har du lest Boktyven? Favorittboken til venninnen min, jeg har ikke fått lest den ennå.
Jeg håper du har gode stunder og at du får danset litt med de lekre «sandalene» du heklet.
Så koselig du synes det Therese! Håper du vil like den like godt som meg, denne skiller seg virkelig ut – det var en opplevelse å les den. Håper ikke jeg legger lista for høyt nå – ja du får moderere litt før du tar sats og leser. Håper du får bedre dager så det er mulig for deg å lese.
Jeg har ikke lest Boktyven, men noterer meg tittelen og vil lese den – alltid artig den er noens favorittbok.
*ler* ja den dansen er slapp gitt ;) , MEN jeg passer godt på skyggen da vet du, og ligger med bena høyt – sånn går no dagan ;)
Ønsker deg en god helg fine venn og mye god hvil ❥
Jeg har ikke lest forfatteren. Klarer du å sammenligne skrivestilen med en annen bok du har lest en gang? Kjenner jeg blir nysgjerrig når jeg leser hvor begeistret du er! Fortell mer!
Da jeg leste William Faulkners «The Sound and the Fury» (Larmen og Vreden) for flere år siden, hadde jeg akkurat den samme leseopplevelsen som jeg fikk nå med «Fuglehotellet». Bøkene har det til felles at de begge har flere fortellerperspektiv og tidsperspektiv, også bindes historiene sammen med en egen historie som oppsummerer alt det andre… og fester grep, og alt er liksom fullendt.
Jeg fasineres stort når forfatteren transporterer meg frem og tilbake mellom karakterene og i tid – spesielt når det gjøres så presist at jeg umiddelbart vet hvem det er snakk om og hvor jeg er – det fryder meg. At det er skildringer så gode at jeg kan kjenne smakene og luktene – være i historien – sammen med karakterene – jeg opplever naturen og stedene – jeg er der. Det er bare en så sterk litterær opplevelse.
Det er noe ved denne type bøker som bare passer meg helt i smaken, alle detaljene – alle finessene – alle lagene, hele tiden blir jeg begeistret.
Temaet i Gartés «Fuglehotellet» berører meg nok også fordi jeg selv opplevde det samme da jeg var barn – at en besteforelder tok sitt liv. Alle tankene som drev meg til at jeg en dag fant svaret på alle de ustilte spørsmålene – at hun hadde tatt livet sitt. Så skjedde det samme endel år senere, min bestefar tok også livet sitt. Og jeg har aldri likt – at de ble forminsket til å være intet mer enn måten de døde på. For meg, og oss som var glad i dem, var de så mye mer. Garté viser frem bestefaren i alt det fine han var og forminsker heller måten han døde på. Jeg foretrekker den vektingen, den kjennes rett.
Og om så er – at ingen andre i hele verden synes som meg, at «Fuglehotellet» er superb, så betyr det ingenting. Imidlertid ville det glede meg om flere fikk oppleve den samme euforien av å lese et så knakende godt litterært verk som jeg synes «Fuglehotellet» er. Håper du drister deg til å lese boken Anne-Helene :)
Jeg skal absolutt huske på bøkene til Garte, takk for inspirasjon!
Flott anmeldelse av en flott bok. <3
Tusen takk Cath <3