For dårlig til å dra.

Igjen står det en strek over en avtale i min avtalebok. For dårlig til å dra – står det i margen.

I forrige uke skulle vi sette ned urnen til pappa – og jeg hadde gjort alt klart slik at jeg kunne være med. Men så ble jeg dårligere, og for dårlig – og så kom den stunden hvor jeg måtte innse at jeg ikke kunne dra.

For dårlig -

Det er veldig mange av disse milepelene i livet jeg har vært for syk til å være med på – og det føles som om hjertet mitt rives ut hver gang. Jeg kjenner en tærende sorg over å ikke kunne delta.

Så hvordan takler jeg dette?

Når jeg innser at det ikke går – da gråter jeg.

Den gråten er viktig og hjelper meg med å få ut det som står i vegen for å begynne healingen. Akkurat som med et sår. Først må en rense såret for å få ut dritten – og forbinde såret – og legende kan begynne.

Jeg kommer relativt raskt til et punkt, hvor ikke gråten lenger kjennes frigjørende. Jeg blir heller bare tristere  – og videre på den veien vil jeg ikke gå! Så når jeg kjenner at gråten endrer karakter – da legger jeg om kursen.

Jeg lever stund for stund og velger hele tiden det som er oppbyggende. Og på den måten mestrer jeg tapene uten at de tapper meg ytterligere for krefter.

Når jeg er ganske dårlig så orker jeg ikke å gjøre aktiviteter som avleder oppmerksomheten. Det er frustrerende. Men jeg stopper aktivt tankene mine fra å gå tilbake i tristheten. Helt konkret så finner jeg frem minner, jeg lager historier, jeg lar det være idémyldring i hodet. Jeg tenker stort – ingen drømmer er umulige, og kroppen begrenser meg aldri når jeg boltrer meg i den fantasiverdenen. Og når de vonde tankene plutselig dukker opp igjen (for det gjør de..!) da sier jeg høyt til meg selv:

«Hallo Lokki – feil veg!»

Det er enklere å avlede tankene de gangene jeg orker å holde på med lette aktiviteter, som for eksempel å lese en bok, skrive eller kanskje redigere noen bilder.

Når tapene kommer såpass ofte så får en jo trent relativt mye på det… – og da blir en ganske god kan jeg fortelle. Og å se humoren i det tragiske er også frigjørende. Kjærligheten og jeg har ledd mye…

Det er mange måter å reagere på. Dette er den måte som fungerer for meg. Men det er absolutt ikke sikkert dette fungerer for deg. Jeg har tro på å finne ut hva som funker for den enkelte og gjøre mer av det. Men om noen kan ha nytte av mine erfaringer – så gleder det meg stort!

Livet humpler av og til for oss alle, om en er kronisk syk eller ikke, men å gjøre situasjonen så god som mulig for seg selv – det tror jeg det er mye godt liv i!

Så da resten av familien var på graven – og satte ned pappas urne – da tente jeg lys her hjemme og sendte dem varme tanker. Jeg hvilte og fant frem gode minner. Jeg deltok på den måten jeg kunne og fylte hullet i hjertet med kjære minner ♥

 

2 comments on “For dårlig til å dra.

  1. fantastiskt modigt och ärligt inlägg! I aplaud you kvinna! <3

Legg inn en kommentar