Det er spesielt en ting jeg har funnet svært nyttig, og det er å bli kjent med signalene som min kropp gir meg. ME «snakker» ofte med små bokstaver. Med det mener jeg at de signalene som kan observeres, ofte er veldig vanskelig å få øye på i mylderet av alle symptomene. Jeg har måttet «lytte» godt, og da har jeg lagt merke til noe.
På et punkt, – bikker det hele kraftig utover. Symptomene kommer som kastet på en og en blir tvunget i kne. Dette punktet kaller jeg for TERSKELEN og er brytningspunktet mellom å være oppegående på den ene siden og være totalt utmattet og full av symptomer på den andre siden.
Plassen etter TERSKELEN , der en er helt utmattet og tvunget i kne av mangfoldet av symptomer, kaller jeg CELLEN (rødt). Like før TERSKELEN er noe jeg kaller PRE ZONE (gult) og det er her jeg får varselsymptomene (kardinaltegnene) om at nå må jeg stoppe opp og roe ned, nettopp for å hindre å havne i CELLEN.
Jeg har 5 varselsymptomer (kardinaltegn), og de er:
- akutt veldig tørst
- akutt merkbar varme i kinn
- akutt kvalme
- «vaselin» syn
- iskalde hender
Roer jeg ned når disse symptomene kommer, slipper jeg å falle ned i CELLEN. Jeg drikker godt med vann og hviler til symptomene har bedret seg og kjenner at hodet er «på plass». Så kjører jeg igang på nytt, i BOLTREPLASSEN (grønt). BOLTREPLASSEN er det stedet jeg er når jeg ikke har disse alvorlige symptomene, her klarer jeg å gjøre noe.
Da jeg var på mitt sykeste var jeg ikke i BOLTREPLASSEN på flere måneder. Jeg gikk rett i CELLEN bare av anstrengelsen kroppen hadde med å holde liv i meg. Kroppen har tusenvis av arbeidsoppgaver å utføre hver dag. Den forbruker over 1000 kcal pr dag, bare for å holde meg i livet. Selv det ble for mye aktivitet for min kropp når jeg var på mitt aller sykeste, og jeg ble bare verre og verre.
Med fullstendig ro og hvile snudde det – sakte, så sakte.
Jeg har ved hjelp av å observere mine egne reaksjoner, som resulterte i funnet av mine 5 varselsymptomer (kardinaltegn), klart å finne ut hvordan jeg kan være mest mulig på den friskeste siden av TERSKELEN nemlig i BOLTREPLASSEN og PRE ZONEN. Målet mitt er, i den grad jeg kan kontrollere belastningene, å være mest mulig i BOLTREPLASSEN.
Men så består livet også av mange ting jeg ikke kan kontrollere. Man får feks en forkjølelse, eller det blir skrekkelig kaldt ute, eller det er vår og det blir mye ekstra lydbelastning… og man faller ut i CELLEN. Dette vil selvfølgelig skje av og til, men målet for meg har vært å kunne påvirke det jeg kan påvirke, og i størst mulig grad unngå å falle i CELLEN og bli så veldig syk. Desto mer jeg unngår å være i CELLEN, desto mer ser det ut for at de normale kroppslige funksjonene restituerer seg. Jeg blir sterkere, jeg tåler mer sanseinntrykk, jeg er rett og slett litt friskere!
Lokki/Charlotte
19. mai 2010 at 11:02
Utrolig interessant :) Dette innlegget kan jeg også ta lærdom av. Jeg kjenner også at jeg blir akutt kvalm og uvel f.eks når jeg har vært på butikken og er på vei hjem. Jeg har egentlig ikke tenkt over at det er kroppen min som prøver å fortelle meg at nå må du roe ned! Men hele cluet med ME er jo å lære seg å tyde kroppens signaler..være føre var hele veien ,slik at man slipper de største smellene..
Takk igjen Lokko:)
Klem Gulli!
19. mai 2010 at 11:03
ehm.. Lokki skulle det stå :)
19. mai 2010 at 19:19
✒ Gulli80
Flott at du kan bruke dette til inspirasjon!!
Jeg har i alle fall hatt svært god nytte av å gjenkjenne mine varselsymptomer og stoppe opp. Du imponerer stort, for du tar til deg hva andre har erfart og gjør det til ditt eget – det er styrke Gulli!! Jeg er imponert!!
Vi heier hverandre frem!!
Tusen takk for dine varme ord – de gleder storveis!!
Klem Lokki
17. august 2010 at 22:10
Dette var veldig, veldig bra! Jeg er helt sjokkert over at jeg ikke har kommentert på dette før!! Men det er jo akkurat sånn det er. Takk for at du visualiserer det på en så fin måte. Stor trøndeklem te dæ!
17. august 2010 at 22:58
✒ ~SerendipityCat~
Så flott – dette gledet storveis!!
Også trønderlem te mæ – jeg er overveldet!!
Alt godt til deg minn venn og måtte du holde deg unna Cellen ;))
Klem Lokki
18. august 2010 at 00:32
Før i dag ble jeg veldig varm, fikk "gelesyn", jeg drakk og drakk, og så gikk jeg og sov litt. Og nå er cellen min alene! Yes:)
Takk for en god illustrasjon.
Håper du holder deg unna cellen fremover.
18. august 2010 at 07:50
✒ Glama
Det er så gledelig at flere kan ha nytte av dette! Jeg bruker det daglig som et veldig viktig hjelpemiddel for å unngå cellebesøk i størst mulig grad.
Herlig at cellen din er alene – vet du, det var en god beskrivelse!
Alt godt til deg også – og en cellefri uke ønskes deg :))
Klem Lokki
19. august 2010 at 21:41
Takket være S-cat fant jeg fram til denne posten og det er jeg glad for! Kjempebra, Lokki!!!
Jeg kjenner meg igjen, har flere av de samme varselsignalene, uten at jeg har satt ord på dem sånn. I tillegg får jeg influensasymptomer i lavere grad, men mer enn jeg har i det daglige. Hvis jeg ikke gir meg da ender det som oftest med en hardnakket infeksjon som varer i ukesvis.
Av ulike årsaker (ikke alle jeg kjenner til) er jeg veldig mye mer i boltreplassen nå enn jeg var for noen år siden. Slett ikke hele tiden, og det krever en del hvile og planlegging, men jeg er så heldig at jeg kan være en del i aktivitet også.
Dette var et supert bilde på hvordan det er, flott du laget!
20. august 2010 at 18:08
✒ Lothiane
SÅ moro at du synes det, det varmer et gammelt MEhjerte :))
Jeg har også lurt på hvorfor jeg har blitt bedre – og tenker at en parallell til senebetennelse kan være passende… :))
Får man senebetennelse skal jo armen ( om da betennelsen er i armen;) ) være i ro, overbelaster man armen, forverrer betennelsen seg og kan bli kronisk. Holder man armen i ro, med en gang, kan man raskere ta armen ibruk igjen – fordi den heler seg og blir fri fra senebetennelsen.
Vel, på samme måte tenker jeg om oss, når jeg får kardinaltegnene og hviler, da kommer jeg meg raskere tilbake til "normalsituasjon". Om jeg derimot ikke stopper, men overbelaster min "senebetennelse" – ja da blir det mye verre. Når jeg over tid har observert, notert og fundert… ja da har jeg sett en mulig sammenheng mellom at kroppen må få tid til å hvile og hele "skaden", før den blir utsatt for nye påkjenninger. Dette er selvfølgelig særdeles subjektivt observert!! – fra meg om mitt liv med ME :))
Takk for responsen Lothiane!!
Ønsker DEG alt godt og håper du får masse tid i BOLTREPLASSEN, det er storveies at du kan være noe aktiv!!
Klem Lokki
2. september 2010 at 15:33
Detta var otroligt intressant. Men jag måste bara fråga – vad menar du med vaselinsyn – eller gelesyn som någon skrev i kommentaren. Hur definierar du det? Är det när det är klart i mitten och suddigt runtikring?
3. september 2010 at 08:04
✒ Anonym
Hei, og så flott du finner dette interessant! Det jeg mener med "vaselinsyn" er at allt är suddigt, att ingen del av visionen är tydlig. Som om du har vaselin smetas på ögonen.
Hoppas detta gjorde det lite klarare…? :))
Alt godt ønskes deg!
Klem Lokki
28. mai 2011 at 23:01
Takk for en utrolig flott fremstilling og forklaring! Kanskje dette kan hjelpe meg, jeg skal prøve å se etter varselssymptomene mine :) TAKK <3
31. mai 2011 at 09:51
✒ Hanne
Ja det er så nyttig, og du har dine!
Dette "redskapet" har hjulpet meg mye, lykke til i jakten på dine kardinaltegn :)
Ønsker deg mye god hvile!!
Klem Lokki
11. juli 2014 at 17:39
Heilt genialt ! Akkurat slik er det :D Tusen takk for at du delte dette med oss :D
12. juli 2014 at 13:48
Tusen takk, så hyggelig dere synes dette er nyttig!
Alt godt ønskes dere :) og hjertens velkommen hit!
14. juni 2017 at 10:22
Dette var god lesning for meg. Er helt ny på dette og forstår egentlig ikke hvordan jeg skal leve med det. Forstå signalene. Leve på 70% er ett mylder av info der ute. Mye til mer forvirring enn hjelp. Dette var tydelig og lettere for meg å forstå litt mer av hvordan jeg skal gjøre dette.
16. juni 2017 at 11:41
Hei, og tusen takk for fine ord, og at det oppleves tydelig er jeg veldig glad for. Jeg forstår godt at du opplever det overveldende. Underveis som jeg har fått mer og mer innsikt om mine symptomer, og sykdommen, så bruker jeg den innsikten til å gjøre noe med det jeg kan gjøre noe med. Det jeg ikke kan påvirke slipper jeg. Jeg kan med hånden på hjerte si at jeg lever et godt liv – det er mulig, selv om det er veldig begrenset og annerledes enn hvordan «alle andre» lever. Jeg ønsker deg varmt lykke til! og ønsker deg alt godt!
Charlotte